vuvevu

TRE ÅR FOR NOTHING

  • Publisert: 28.06.2017, 17:37
  • Kategori: PERSONLIG
  • Som jeg har nevnt flere ganger på denne bloggen så har jeg studert kjemi i tre år. Jeg søkte meg inn på studiet rett etter videregående og følte meg kjempe smart for å ha gjort det. Andre folk valgte friår, men jeg tenkte ikke noe særlig over det. Jeg var bare glad for at jeg hadde funnet det som passet for meg, og interesserte meg. På videregående hadde jeg både hatt kjemi 1 og 2 og visste hva jeg gikk inn for. Jeg trivdes med faget, syntes det var spennende og kult. Læreren min var også kjempe flink og inspirerende. I og med at jeg synes faget var gøy, og det ikke krevde hardcore mattekunnskaper, bestemte jeg meg for å fordype meg mer innenfor det. Å tenke på at jeg en dag skal måtte finne meg en jobb med de kunnskapene jeg skulle lære stod ikke i mitt hode. Jeg var bare som sagt glad jeg hadde funnet noe å studere.



    Nå sitter jeg her og tenker tilbake til den gangen. Det er nå fem år siden jeg ble ferdig på videregående og to år siden jeg ble ferdig med en bachelorgrad i kjemi. Tenk det, jeg klarte virkelig å gjennomføre det! Men her sitter jeg hjemme i Tønsberg og jobber som assistent i hjemmesykepleien. Ikke at det er noe galt i det, det var bare ikke det jeg studerte i tre år for. Jeg vet ikke helt hva jeg forestilte meg, men det var i hvert fall ikke dette. Jeg trodde vel jeg skulle ha flaks som alltid, og at ting bare skulle ordne seg for meg. Vel, det gjorde ikke det. Etter endt studie håpet jeg på at jeg skulle få en eller annen form for jobb innen kjemi. Hva som helst. Jeg søkte på absolutt alt jeg kom over. Motivasjonen min var på topp, noe jeg også nevnte så mange ganger i jobbsøknadene mine. Men jeg ble ikke invitert til et eneste jobbintervju. Da jeg til og med ikke fikk noe jobbintervju på en laborantstilling som krevde kompetanse tilsvarende fra videregående, ga jeg helt opp. Det var vondt å innse det. Jeg kommer aldri i livet til å få noen jobb med denne bachelorgraden.



    Jeg føler meg dum som egentlig trodde noe annet. På nettet leste jeg at man fint kunne få jobb med en bachelor, selv om mange valgte å studere videre til en master. Så da tok jeg det for god fisk og levde lykkelig med det håpet om at jeg også en dag skulle få jobb. Jeg tror man enten må kjenne de rette folka eller ha en rimelig mengde med flaks for å faktisk få seg en jobb etter bare tre år med studier. Den flaksen hadde ikke jeg. Så da sitter jeg her. En kjemiingeniør som jobber som assistent i hjemmesykepleien. Har studielån tilsvarende tre år som må nedbetales og absolutt null anelse om hva jeg skal fremover. 

    Jeg føler meg litt lost egentlig. Jeg både angrer og angrer ikke på at jeg studerte i tre år. Angrer på det fordi jeg endte opp i en blindgate. Nærmest kasta bort tre år av livet mitt på et studie jeg ikke får bruk for videre. Istedet kunne jeg jobbet og tenkt litt nøyere etter hva jeg egentlig hadde lyst til å utdanne meg som. Ellers angrer jeg ikke på alt det jeg har lært. Kjemi er et fantastisk og spennende fag, og ved å lære seg det, lærer man også mye om naturen, kroppen, klimaet, maten og absolutt alt annet rundt deg. Og akkurat det er jeg glad for. Glad jeg i hvert fall sitter igjen med noe.



    Jeg håper folk tenker seg godt om før de velger å studere. I hvert fall når det kommer til slike fag som kjemi. Vær klar over at det ikke er en selvfølge å få jobb. Nå vet jeg ikke hvordan det er for folk som studerer videre til master- og doktorgrad, men når det kommer til bachelor så holder det absolutt ikke. Gjør deg klar til å jobbe hardt og nørde i fem-syv år i strekk, eller tenk deg om en gang til. Ikke gå i samme fella som meg. Go hard or go home.

  • Publisert: 28.06.2017, 17:37
  • Kategori: PERSONLIG
  • 8 kommentarer
  • ENDELIG ER DET GJORT

  • Publisert: 06.06.2017, 11:03
  • Kategori: PERSONLIG
  • Jeg har endelig innsett det. Etter å ha gått rundt i hele dette året og håpet på at treningsmotivasjonen plutselig skal dukke opp, har jeg nå (endelig) innsett at den ikke kommer til å gjøre det så lett. Det føltes egentlig ganske deilig å fryse treningsentermedlemskapet mitt for resten av året! Hittil har jeg bare blitt robba for 350 kroner i måneden uten at jeg i det hele tatt har vært innom der. Det er alt for sykt og etter å ha regnet litt på hvor mye penger som har blitt unødvendig svidd av har jeg nå avsluttet hele greia. Får se om lysten kommer tilbake uttover høsten!



    Det er egentlig ganske synd at jeg ikke klarte å trene så mye som jeg hadde ønsket (altså å klare å trene noe i det hele tatt), men jeg kan bare ikke noe for det. Jeg hater egentlig å trene, og det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Jeg elsker å være aktiv, og å være ute, men jogging, styrke og alt det andre kjedelige er ikke noe for meg. Jeg skulle ønske jeg likte det og syntes det var gøy, men er dessverre ikke sånn. Nå får jeg bare prøve å finne meg en annen treningsform, for noe har jeg lyst til å gjøre. Yoga, svømming, powerwalks.. det er mye å velge mellom, jeg må bare finne det som er riktig for meg. En ting er sikkert, nå blir ikke noe mer dårlig samvitighet for å ikke ha trent. Jeg er fri!

  • Publisert: 06.06.2017, 11:03
  • Kategori: PERSONLIG
  • 14 kommentarer
  • 50 SPØRSMÅL

  • Publisert: 05.06.2017, 15:01
  • Kategori: PERSONLIG
  • Så sykt deilig det var å stå opp i dag, på en mandag og fortsatt ha søndagsfølelse i kroppen. Skulle bare ønske jeg hadde fri hele dagen, men på fredag sa jeg ja takk til en kortvakt på jobben i dag. Skal på jobb fra 18 til 22.30 så det er jo ikke mange timer. Jeg trøster meg med det, og tanken om litt ekstra røde penger så klart! I og med at det ikke var så mye å skrive om i dag, poster jeg like så godt bare en sånn "50 spørsmål" greie. Det er bare å kopiere den videre :-)

    1. Hvor gammel er du om 5 år? Da er jeg 29 år.. 

    2. Hvem har du vært sammen med i minst 2 timer i dag? Kjæresten min som jeg bor med, haha.

    3. Hvor høy er du? Vet egentlig ikke. Tror jeg har ganske vanlig høyde.

    4. Hvilken film så du sist? 10 Cloverfield Lane, som btw var en skikkelig merkelig film.

    5. Hvem ringte du sist? Til sushistedet for å bestille mat, haha.

    6. Hvem ringte deg sist? Mother!!
     

    7. Hva står det på den siste sms'en du fikk? Ok. Kos dere. :)

    8. Foretrekker du å ringe eller sende sms? Å ringe, helt klart. Noen ganger har jeg bare ikke tålmodighet til å sitte og vente på å få svar på melding, så da er det mye bedre å bare ringe.

    9. Hva er ditt favorittsted? Lov å si hjemme? Haha, jeg liker meg egentlig over alt.

    10. Hvilket sted foretrekker du minst? Jobb..



    11. Når så du moren din sist? I går.

    12. Hvilken øyenfarge har du? Brun.

    13. Hvilken julesang er din favoritt? Her må jeg si at listen er veldig lang. Kanskje "Simply Having a Wonderful Christmas Time" Av Paul McCartney fordi den er så rar og fjern. Haha! Det var i hvert fall fjorårets julesang.

    14. Er foreldrene dine gift eller skilt? Ingen av delene.

    15. Når våknet du i dag? Halv ett eller noe tror jeg. Digg å sove lenge!

    16. Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? Forhåpentligvis har jeg solgt leiligheten og kjøpt et hus med en stor hage et eller annet sted på landet. 

    17. Hva skremte deg om natten som barn? Haha, da jeg var yngre var jeg livredd for spøkelser og spesielt aliens. Fun fact: jeg sovna alltid med et telys lysende på rommet fordi jeg var så redd. Glad den frykten gikk over..

    18. Hvilket siste youtubeklipp fikk deg til å le? Sånt husker jeg ikke, for jeg ser sjeldent på morsomme yt-klipp.
     

    19. Hva er din beste egenskap? Jeg prøver å ikke ha fordommer mot noen (det er ikke alltid like lett), men alle får en sjanse av meg c:

    20. Hva er din verste egenskap? Hehe, kanskje at jeg er litt sta? Liker å ha ting gjort på min måte. 



    21. Sover du med eller uten klær om natten? Det er litt av og på.

    22. Hvor mange puter har du i sengen?  To når jeg sover, hundre ellers.

    23. Hva er det rareste du har spist? Tror ikke jeg har spist noe rart for jeg er en skikkelig pingle når det kommer til sånt. 

    24. Har du stasjonær eller bærbar data? Begge deler, men det er den stasjonære som blir brukt mest.

    25. Foretrekker du sko, sokker eller barføtt? Barføtt kanskje?

    26. Hva hører du på akkurat nå? Fuglekvitter.

    27. Hvilken iskrem er din favoritt? Sandwich, og nå fikk jeg lyst på is >:(

    28. Hvilken dessert er din favoritt? Creme brulee, eller fritert banan, men kake og brownies er jo også digg. Vi sier alt, vi.

    29. Hva er den største premien du har vunnet? Jeg vinner absolutt aldri på noen ting. Den største premien er sikkert 25 kr fra lodd.

    30. Liker du kaffe? Jaaaa, med masse melk i!



    31. Hva drikker du helst til frokost? Kaffe!

    32. Hvem var din favorittlærer på vgs?  Kjemilæreren♥

    33. Kan du spille poker? Joa.
     

    34. Hva har du spist i dag? Kaffe, haha.

    35. Nevn en historisk person som interesserer deg? Albert Einstein.

    36. Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på? Vanskelig spørsmål. Jeg pleier å bla sånn hundre ganger gjennom alle kanalene når jeg kjører bil, og husker ikke hva jeg landa på sist.

    37. Vil du ha barn? Nope.

    38. Kan du noen andre språk enn norsk? Engelsk og litausk.

    39. Sover du på en spesiell side? Å ja! Jeg sover alltid til venstre for Morten. Det er bare sånn det har blitt, de få gangene jeg har sovet til høyre for han har det bare blitt feil.

    40. Foretrekker du havet eller basseng? Havet så lenge det ikke er kaldt!

    41. Hva bruker du helst penger på? Mat, reise, spill, klær og andre dingser.

    42. Eier du dyrbare smykker? Ja.

    43. Hva er ditt favorittprogram på tv? South Park, Brille og The Big Bang Theory. 

    44. Hva skal du gjøre til helgen? Vet ikke ennå, sikkert game.
     

    45. Kan du stå på slalom? Joa, tror jeg kan svare ja på dette spørsmålet.

    46. Hvordan imponerer man deg? Ved å være snill og hyggelig.

    47.  Hva slags ringelyd har du på mobilen? Vet egentlig ikke? Bare noe surr som fulgte med telefonen.

    48. Fortell en ting leserne dine antagelig ikke vet om deg? Jeg tåler ikke at folk smatter ved meg. Smatting er noe av det verste som finnes og jeg hater det av hele mitt hjerte.

    49. Hva har du nærmest deg nå som er rødt? Skjorta til Morten.

    50.  Er du sosial? Ja, tror da det.

  • Publisert: 05.06.2017, 15:01
  • Kategori: PERSONLIG
  • 8 kommentarer
  • MIN STØRSTE DRØM

  • Publisert: 03.06.2017, 17:42
  • Kategori: PERSONLIG
  • Jeg føler jeg lever for én ting, og det er å reise. Jeg vet ikke hvordan det har blitt til det, men det har blitt min absolutt favoritt hobby. En veldig dyr en, vel og merke. så jeg gjør det ikke så ofte. Mitt aller aller største drøm i livet er å backpacke verden rundt. Aller helst uten noe planlegging, bare pakke en sekk og dra ut på nye eventyr og oppleve nye steder. Være der så lenge jeg hadde lyst til det og reist hvor enn jeg plutselig fikk lyst til å dra. Desverre vet jeg at det aldri kommer til å bli akkurat sånn. Man må ha økonomisk frihet for å kunne gjøre det, og en såpass stor en tror jeg jeg aldri kommer til å ha. Men jeg gir ikke opp drømmen min av den grunn, jeg lever i den tro at jeg helt sikkert en dag får backpacket rundt i verden. Faktisk så har jeg begynt å planlegge det så smått, og allerede tenkt frem en dato for når jeg skal starte.



    Verden vi lever i er så utrolig vakker! Det finnes så sykt mange ulike og unike steder her, at jeg ikke engang kan forestille meg alt. Jeg har så lyst til å se og oppleve alt. Møte nye mennesker, smake på ukjente og spennende retter, og oppleve alt som verden har å by på. Jeg tror ikke jeg noensinne kommer til å endre mening angående dette heller, og kommer til å reise til jeg en dag blir for gammel for det, hehe. Det er så mye å oppleve og se, og jeg tenker på dette hver eneste dag. Åh, som jeg gleder meg!

  • Publisert: 03.06.2017, 17:42
  • Kategori: PERSONLIG
  • 16 kommentarer
  • OFFISIELT SOMMER

  • Publisert: 01.06.2017, 10:43
  • Kategori: PERSONLIG
  • Det var ganske morsomt da jeg var på jobb på mandag og noen sa et eller annet sånn "bla bla bla 1. juni", og jeg så for meg at det var rundt én måned til, for så å bli sykt (positivt) overraska da vedkommende bare "åja, ja det er jo nå om to dager". Såpass ja, jeg har de siste dagene gått rundt og følt at vi fortsatt var i midten av april, men så fort går altså tiden. Det er utrolig deilig å tenke på at sommeren endelig er her. Som jeg har ventet! Jeg har så utrolig mange fine planer for sommeren, men tenke å bare skrive ned for juni først. Tar en måned av gangen :-) So, here we go! I juni vil jeg..



    Campe! Jeg vet ikke om det er for kaldt for det ennå, og jeg vet ikke om vennene mine i det hele tatt har tid, men jeg har så lyst til å gjøre det allerede nå i juni. Camping er utrolig gøy og jeg koser meg så mye med å bo i telt og grille pølser hver dag. Håper virkelig vi kan få det til snart.

    Ha ferie! Jeg skal jobbe en god del, men har også tatt med en liten ferie i slutten av juni. Utrolig deilig å tenke på at jeg skal ha 18 dager sammenhengene fri! Også på sommeren. Nei, jeg klarer virkelig ikke å vente til den dagen jeg har min siste vakt denne måneden, og kan gå hjem til en lang og digg ferie. Det skal bli godt.



    Spise masse bær og frukt! Selv om det nå er sommer, og det egentlig er is som kanskje frister mest, så er det utrolig godt med bær og frukt også. Jeg gleder meg til de begynner å selge norske jordbær (selv om det kanskje ikke er før i juli), spise masse vannmelon og lage digge smoothier av all annen frukt. Nam!

    Ta årets første bad! Dette vurderte jeg å gjøre forrige uke faktisk, men jeg tror jeg glemte det litt. Planen var å gjøre det mens jeg gikk tur med Leo, hehe. Det ble ikke noe av, så nå må jeg virkelig få gjort det snart. Jeg begynner å fryse så fort når jeg bader uansett tid på året, så da erre bare å hoppe ut i det. Bokstavelig talt.



    Gjøre det koselig på terassen! Vi har en kjempestor terasse, som jeg har lyst til å pynte litt mer og gjøre det mer koselig der. Problemet er bare det at jeg er skikkelig dårlig på akkurat det, og eier egentlig ikke noe smak. Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg nok bare til å kjøpe masse random pynt. Vi får se, dette får bli mitt lille prosjekt fremover.

    Shoppe som en gal! Haha, må le litt av dette punktet, men det er faktisk sant. 15. juni er det Tønsbergdagen her i byen og da er det salg over alt. Det har blitt en fast tradisjon at jeg går dit tidlig på morgen (med en gang det åpner) og tar av med shopping. I år har jeg til min store skuffelse (og overraskelse) fått en tidligvakt på denne dagen, så da må jeg bare løpe ned til byen etter jobb. Får bare håpe det blir noe fint igjen til meg og..



    Være mye ute! Jeg har lyst til å gå lange turer med Leo, ta mange bilder, trene, stå på rulleskøyter, dra på stranda, sole meg og sikkert hundre andre ting i tillegg til dette. Krysser fingrene for at været blir fint!

    Feire St.Hans! Åh, vi har en god og lang tradisjon i vennegjengen å feire st.hans sammen på stranda, grille mat og se på bålet. Faktisk så ble Morten og jeg sammen på st.hans i 2009 da vi startet denne tradisjonen. Good times♥ I år har jeg sett at det blir på en fredag, så kanskje det til å med blir noe mer party ut på kvelden. Vi får se, gøy blir det uansett!

  • Publisert: 01.06.2017, 10:43
  • Kategori: PERSONLIG
  • 18 kommentarer
  • JEG REDIGERER IKKE BORT KVISENE MINE

  • Publisert: 31.05.2017, 21:06
  • Kategori: PERSONLIG
  • Det har vært et par ganger at jeg har gått inn på en helt tilfeldig blogg, bladd nedover, kikket rundt og plutselig sett at bildene til vedkommende er redigerte. Og nå snakker jeg ikke om redigerte som i lys og kontrast, men mer sånn at rumpa (og alt i bakgrunnen) har blitt større. Når det synes tydelig blir det litt morsomt, hehe :-) Jeg personlig bryr meg ikke om at folk velger å gjøre det, men jeg synes det er rart at de gidder. Det viser jo bare at man prøver å fremstille seg som "bedre" enn man er.



    Da jeg begynte å blogge var jeg så redd for å legge ut bilder av meg selv der for eksempel kvisene mine skulle synes, eller bilder der man kunne se hvor uren huden min egentlig er (haha). Så da slengte jeg bildene inn i photoshop og redigerte for harde livet. Er det et triks jeg har lært meg i PS, så er det å redigere bort flekker. Jeg holdt på med det til jeg plutselig en dag merket at jeg ikke lenger brydde meg. Bildet som dere kan se over tok jeg akkurat, og man kan tydelig se alle mine kviser og urenheter, men vet dere hva? Det går så greit. Det er sånn jeg ser ut, det er sånn jeg går på jobb hver dag og sånn alle i hverdagen min ser meg.



    På bildet under har jeg redigert bort så mye som mulig. Forskjellen er ganske stor, men så er det jo ikke sånn jeg ser ut. Hvorfor skal jeg legge ut dette bildet og ikke det "ekte"? Jeg får jo ikke redigert ansiktet mitt før jeg skal ta meg en tur ned til butikken. Hva er det som gjør at dette blir så greit på nett? Det virker som alle vil oppnå det samme. Er folk ute etter å være perfekte for å få likes og klikk inn på bloggen, eller hva. Jeg redigerte i hvert fall bildene mine fordi jeg var redd for stygge kommentarer. Det var uvant og litt skummelt å plutselig begynne å legge ut bilder av meg selv på nesten daglig basis. Men dette gir ikke noe godt svar på hvorfor folk redigerer rumpa si større, eller midjen smalere. Hvorfor så mange streber etter denne "perfekte" kroppen og ønsker å se så like ut. Ting jeg mest sannsynlig aldri kommer til å skjønne.

    Anyways, meninga var bare å vise at det er greit å være seg selv. Man trenger ikke alltid å være/virke perfekt, det holder å være et bra menneske :-) Dagens visdomsord fra meg!

  • Publisert: 31.05.2017, 21:06
  • Kategori: PERSONLIG
  • 9 kommentarer
  • REISE ALENE?

  • Publisert: 29.05.2017, 10:47
  • Kategori: PERSONLIG
  • Jeg har så lyst til å reise et eller annet sted. Det kunne virkelig vært til et hvilket som helst varmt sted, jeg har bare lyst på litt ferie. Skulle gjerne ha pakket baggen nå med en gang og bare reist av gårde. Selv om det ikke er så altfor lenge siden jeg var på ferie så føles det ut som en evighet siden. Jeg er veldig glad i å reise, og kan bare ikke få nok av det. I fjor tror jeg jeg hadde vært på ferie tre ganger, og jeg har lyst til å gjøre noe liknende i år også.


    Amsterdam

    Jeg har to uker fri i juni-juliovergangen, men problemet mitt er at kjæresten min jobber hele sommeren. Bestemmer jeg meg for å dra så må det bli alene for meg selv. Og for å være litt ærlig så synes jeg tanken både er spennende og skummel. Jeg hadde ikke hatt noe i mot å være for meg selv og bare slappe av, jeg trives jo godt i eget selskap. Samtidig er det skummelt å tenke på at man skal være helt fremmed på et nytt sted. Så det er altså dette jeg for det meste går rundt og tenker på for tiden. Å reise eller å bli hjemme? Det er jo så fort gjort å bestille restplassbilletter så jeg stresser ikke med å bestemme meg helt ennå. Den avgjørelsen skal jeg ta når slutten av juni begynner å nærme seg. Jeg tror jeg må føle litt på det da, se hvordan været i Norge blir og om det eventuelt er noe annet gøy som skal skje hjemme.


    Litauen


    Thailand

    Har du noen gang reist alene?

  • Publisert: 29.05.2017, 10:47
  • Kategori: PERSONLIG
  • 18 kommentarer
  • DET VAR EN GANG EN KATT..

  • Publisert: 25.05.2017, 13:08
  • Kategori: PERSONLIG
  • ..som het Pusseline. Hvor hun fikk det morsomme navnet sitt fra kommer jeg aldri til å få vite. Og heller ikke hvor hun kom fra eller hvordan hun var som en liten og nusselig kattunge. Mamma, broren min, og jeg flyttet til et nytt sted og la fort merke til Pusseline som ofte vandret ute i nabolaget. Hun var naboens katt. Hun hadde svart og hvit, lang, myk pels og var supervennlig med alle menneskene og dyrene rundt seg. Eieren hennes hadde i tillegg også en Golden Retriever som het Frida som Pusseline var kjempegod venn med. Desverre ble Frida etter hvert veldig syk og måtte avlives. Naboen vår fikk seg en ny hund, Lone, som var langt ifra så snill som Frida. Tvert i mot, hun var agressiv og slem mot Pusseline og det endte til slutt opp med at Pusseline endte opp med å bo ute på gata. Det var ikke noe mer rom for henne hjemme.



    Både broren min (som den gang var en liten babygutt) og jeg var glade i Pusseline, så vi slapp henne inn til oss fra tid til annen. Etter hvert som det begynte å bli kaldere og mørkere ute, smatt Pusseline oftere og oftere inn døra vår. Til slutt var hun vår katt, og etter å ha snakket med naboen vår ble vi enige om at vi kunne beholde henne. Naboen skulle dekke utgifter for veterinær og mat, men ellers var hun vår. Men det var ikke før vi flyttet igjen at hun virkelig ble vår. Det var greit for naboen også. Så da flyttet vi, og tok med oss Pusseline.

     



    Hun vendte seg raskt til sitt nye hjem. Var mye ute og utforsket nabolaget, men var også mye inne og koste seg med oss. Hun var alltid mest kosen på morgen når jeg stod opp, og spiste maten sin hvis jeg satt ved siden av og koste henne. Hun var ganske rar på noen områder, som for eksempel det. Eller det at hun bare ville spise babykattemat selv når hun ble gammel. Det var favoritten hennes, og ingenting annet var bra nok. Hun var en katt med en artig personlighet.



    Høsten 2012 flyttet jeg hjemmefra og Pusseline ble igjen med mamma og Thomas. Det var da hun begynte å knyte et sterkere bånd med broren min. Hun ble hans katt. På natten sov de sammen, og når han holdt på med noe satt hun ved han. Jeg så henne ikke så ofte mer, men hun var fortsatt like kosen og søt hver gang jeg kom hjem. Årene gikk, og mens jeg bodde for meg selv, var mamma alltid hjemme og så hvordan hun ble dårligere og dårligere. Først var det noe med bakbeina hennes. Jeg tok henne med til dyrlegen i fjor høst og fant ut at hun hadde fått forkalning. Vanlig hos gamle katter. Ikke noe å gjøre med det, men hun kunne få smertestillende så hun ikke skulle ha det vondt. Og vi merket at det hjalp. Flere måneder gikk, og mamma oppdaget at synet hennes ble dårligere og dårligere. Det er bare noen uker siden jeg virkelig så hvor blind hun plutselig hadde blitt. Så ingenting og kræsjet rundt i ting og møbler før hun fant veien. Det hadde plutselig også dukket opp svære hårklumper på magen, noe hun aldri hatt på det stedet før. Sikkert fordi hun ikke klarte å bøye seg mer.



    Plutselig var Pusseline for dårlig. Bustete, forkalket, blind og kjempe tynn. Det var ikke noe mer å gjøre. Mamma så hvordan hun ble dårligere og dårligere for hver dag som gikk og til slutt tok vi den vanskeligste avgjørelsen. Men den riktige. Hun ble avlivet i går kveld.







    Det var en gang en katt som het Pusseline. I mine øyne var hun verdens beste katt♥

  • Publisert: 25.05.2017, 13:08
  • Kategori: PERSONLIG
  • 14 kommentarer
  • TOM FOR ORD

  • Publisert: 24.05.2017, 09:38
  • Kategori: PERSONLIG
  • Bloggmotivasjonen min er nesten helt på bånn for tiden. Først og fremst har jeg fått mange vakter på jobb, og når jeg ikke er på jobb går jeg tur med Leo ute i det fine været. Ellers har jeg vært hos mamma flere dager på rad, så da ender jeg alltid opp med å komme hjem sent. Føler da det nesten ikke er noe vits i å begynne å surre med blogg rett før jeg skal legge meg, hehe. Kameraet har jeg heller nesten ikke brukt i det siste, så da har jeg ikke noen bilder å poste her heller. Men nå skal jeg ha fri i hele to dager, så da satser jeg på å komme litt bedre tilbake da.

    Ellers er ikke humøret mitt helt på topp for tiden. Været ute er nydelig og når jeg trasker bortover stiene i skogen sammen med Leo føler jeg med lykkelig, men det er uansett andre tanker som svirrer rundt i bakgrunnen. Gårsdagens nyhet om enda et nytt terrorangrep fikk frysninger til å gå nedover ryggen min. At noen med vilje sprenger seg selv og andre folk (og barn spesielt) kan jeg bare ikke skjønne. Det er helt sykt å tenke på det som har skjedd! Verdenen vi lever i er jo helt forskrudd, og det gjør meg trist å tenke på det. Noe annet jeg har tenkt mye på de siste dagene er at min lille Pusseline skal bli avlivet i dag. Hun er gammel og dårlig og jeg har visst at det kom i en god stund nå. Men det blir bare så uvirkelig når den dagen plutselig er her. Jeg er i bunn og grunn glad jeg skal jobbe i kveld og slipper å være med på det, for det tror jeg ikke jeg hadde klart. Jeg klarer nesten ikke engang å tenke på det. Men jeg fikk tatt farvel med henne i går, og det er jeg glad for♥


     

  • Publisert: 24.05.2017, 09:38
  • Kategori: PERSONLIG
  • 14 kommentarer
  • GLAD DET IKKE SKJEDDE NOE

  • Publisert: 18.05.2017, 19:54
  • Kategori: PERSONLIG
  • Etter å ha snakket med flere folk noen dager før 17. mai, fant jeg fort ut at jeg virkelig ikke var den eneste som var bekymret og redd for terror. Gjennom hele gårsdagen i går sjekket jeg VG jevnt for å få med meg om noe skulle ha skjedd noe sted. Takk og lov for at det ikke gjorde det. Selv så jeg jo på broren min gå i barnetoget på Nøtterøy, så jeg følte vi var relativt trygge der. Men tanken var der uansett. Hva om? Selv om jeg var mest redd for at det skulle skje noe med broren min, var jeg allikevel også redd for at noe skulle skje et annet sted i Norge også. Det hadde vært så tragisk hvis noe hadde skjedd, og spesielt på en sånn dag som denne! Jeg er så evig glad for at alt gikk fint, at jeg egentlig ikke har ord for det. Jeg vet det er dumt å skrive om dette i dag, spesielt fordi det ikke skjedde noe, men det er uansett det jeg føler. I går følte jeg frykt og i dag føler jeg glede og lettelse.

    Det er så ufattelig synd at terror har blitt en vanlig greie nå for tiden. Jeg tror ikke jeg er den eneste som går rundt og tenker på det. Egentlig har jeg faktisk fått et inntrykk av at det er flere som meg. Det er godt å kjenne på at jeg ikke er den eneste som er helt paranoid, men det er også kjempe trist at det er sånn det har blitt. Kommer terroren noen gang til å forsvinne? Eller kommer vi til å bli bomba og kjørt ned fra tid til annen for alltid? Det er rart, men jeg tror faktisk på førstnevnte. Jeg er en positiv person som ser lyst på ting. Jeg lever med den tanken om at alt dette bare er midlertidig, og håper virkelig jeg har rett.

    Etter å ha skrevet ned alt dette føler jeg det allikevel blir så feil av meg å poste dette innlegget. Jeg føler det blir sett på som ikke greit å være redd og bekymret for terror. Jeg vet ikke hvordan det er med andre folk. Hvor mye de tenker på det, hvor redde de er, eller hvor mye det påvirker hverdagen deres, men jeg føler det ikke er greit å vise eller fortelle at man er redd. Vel, jeg poster dette uansett. Sånn føler jeg det, og jeg er sikkert ikke den eneste.


     

  • Publisert: 18.05.2017, 19:54
  • Kategori: PERSONLIG
  • 18 kommentarer
  • DET HAR GÅTT FOR LANGT

  • Publisert: 11.05.2017, 12:50
  • Kategori: PERSONLIG
  • I hele mitt liv har jeg elsket å spise chips, pizza og å drikke brus. Jeg har alltid interessert meg i en sunn livsstil, men aldri klart å gjennomføre det. Jeg ha aldri trengt å trene, for jeg har aldri lagt på meg. Treningen var (og er) ikke noe jeg synes var gøy, så jeg trente aldri, og var ikke så mye aktiv ellers. Men det gikk greit, for jeg hadde høy forbrenning, jeg la jo aldri på meg uansett.

    Vel.. ikke vet jeg hva som har skjedd med den gode forbrenningen min nå, men den er i hvert fall ikke med meg lenger. I løpet av de siste to årene har jeg nå gått opp hele ti kilo. Det er ikke all verden, men det er mye for meg som ikke vant til å legge på meg. Plutselig må jeg kontrollere meg og ikke spise mye, prøve å trene for å gå ned i vekt, og motivere meg selv til å spise sunt. Det er nå jeg har innsett at jeg har sunket så langt ned, at det blir en utfordring å komme seg opp igjen. Mine matvaner er enkelt sagt helt syke! Jeg elsker mat, og jeg elsker å spise, og ender derfor opp med å spise ofte og mye. Jeg har innsett nå at det ikke lenger er greit, og merker hvor vanskelig det egentlig er å komme seg ut av disse uvanene.

    Hver dag craver jeg etter noe usunt og noe søtt. Hver dag må jeg kjempe en kamp inni meg for å ikke gi etter. Hver dag har jeg nå kjempet meg meg selv for å tvinge meg selv bort til treningsenteret. Det er så slitsomt, men jeg har rett og slett null motivasjon til å gjøre noe med det. Skulle ønske det bare gikk an å trykke på en knapp som automatisk kunne gjøre deg sunn og sporty. Haha, den trenger jeg virkelig. Det er så lett å finne på unnskyldninger når det kommer til dette her. Jeg driver og lurer meg selv hver gang. Denne uken her for eksempel har jeg vært syk, så da har jeg sluppet å trene. Men sannheten er at jeg godt kunne tatt noen øvelser hjemme. Det er bare så mye lettere å ikke gjøre det, ligge i senga og se på Netflix i stedet. Jeg trenger motivasjon! Hvordan finner du motivasjon til å trene/spise sunt/ha en sunn livsstil? Tell me, jeg vil gjerne høre!



    Sist, men ikke minst! Jeg vil gjerne påpeke at jeg ikke synes jeg er overvektig eller noe lignende. Dette handler ikke om kroppspress eller sommerkroppen, eller noe i nærheten av det. Så ikke missforstå. Jeg er bare en slaskete person som prøve å finne motivasjon til et sunnere liv!

  • Publisert: 11.05.2017, 12:50
  • Kategori: PERSONLIG
  • 10 kommentarer
  • GAMING TAR OVER LIVET MITT

  • Publisert: 09.05.2017, 13:22
  • Kategori: PERSONLIG
  • Fra jeg står opp om morgenen, til jeg legger meg igjen på natta er det så mye jeg har lyst til å fylle dagene mine med. Jeg har så mange interesser og så mye jeg synes er gøy at det ikke blir tid til å gjennomføre alt i løpet av dagen. Jeg har så lyst til å gå tur med Leo, game, lese masse, prøve meg på nye oppskrifter, plante nye blomster, ta bilder, lære meg mer innenfor sminke, pusle puslespill, yoga, og helt sikkert hundre ting til. Jeg kan faktisk si helt ærlig at jeg kjeder meg veldig sjeldent. Problemet mitt er heller det motsatte, har lyst til å gjøre så mye at jeg ikke rekker alt. Haha, jeg rekker nesten ikke noe. Gaming som er min største hobby får også størst prioritet. Det er jeg som bestemmer hva jeg skal gjøre, men det er så lett å bare slenge seg ned i stolen og bli sittene her hele dagen. Det er så moro å spille, og det blir derfor vanskelig å plutselig sette seg opp og gjøre noe annet. Spesielt når jeg har gjort det sånn i mange år.

    Jeg digger dårlig vær når jeg har fri fra jobb. Gjett hvorfor? Da kan jeg nemlig sitte hjemme hele dagen og game. Forrige uken som var nå, var det så utrolig fint vær her, at jeg bare bestemte meg for at jeg skulle være ute. Også det at jeg er ganske lei av alle spillene jeg spiller for tiden hjalp veldig. Jeg fikk plutselig mer lyst til å sitte ute på terrassen og lese, fremfor å sitte inne og svette ved pc'en. Og det var i grunn ganske deilig. Jeg elsker jo egentlig å lese bøker, og det er synd det blir nedprioritert for gaming. Nøkkelen er vel variasjon. Litt av det ene og litt av det andre. Bare synd jeg ikke klarer det.

    I både Overwatch og Hots som jeg liker å spille, er det daily quests (daglig utfordringer), events og så mye annet som skjer, at man bare blir hypnotisert til å sitte og spille dagen lang. Noe gjør de vel riktig ettersom jeg får en følelse av at jeg går glipp av noe når jeg for eksempel velger å ikke gjøre alt innenfor spillet hver dag. Kanskje jeg bare skal boikotte alle onlinespill for en stund, og bare gå tilbake til min kjære Playstation (som forøvrig har blitt en Netflix-maskin). Eller bare boikotte gaming generelt? Får å få det nevnt så ser jeg ikke på det som bortkastet tid, tvert i mot. Det bare irriterer meg at jeg ikke får tid til noe annet ved siden av.

    Det er i bunn og grunn mitt eget valg som jeg velger å ta selv hver gang. Konklusjonen jeg har blitt enig med meg selv om er at jeg skal prøve å distansere meg litt fra alle spill i tiden fremover, og heller fokusere på alt det andre som også er minst like gøy! Vel, nå sier klokka mi det er tid for bevegelse, så vi snakkes senere!

  • Publisert: 09.05.2017, 13:22
  • Kategori: PERSONLIG
  • 8 kommentarer
  • BYE BYE LEO

  • Publisert: 08.05.2017, 22:41
  • Kategori: PERSONLIG
  • Det er så utrolig tomt og trist hjemme nå. Leo er levert tilbake til sin elskede eier. Her sitter vi og er skikkelig lei oss, mens han er lykkelig hjemme igjen hos mamma. Haha! Jeg synes det er alltid ekstra trist her etter at vi leverer han hjem igjen. Ingen som venter rett ved døra når jeg kommer hjem, ingen som hopper på meg av glede mer, og ingen som ligger rett ved stolen min sånn at jeg må se meg for, for å ikke rulle over han. Jeg skulle så gjerne hatt hund her, og det er så sykt urettferdig at vi ikke kan det. Reglene for dette boretslaget sier at dyr ikke er tillatt i bygget. Allikevel bodde det to sjæfere rett over oss (nå har det flytta). Men det var greit, for de flyttet inn med hundene. Vi søkte om hund tre måneder etter at vi flyttet inn og fikk avslag. Sånt gjør meg bare så sykt bitter og irritert. Jeg har nå prøvd nesten alt for å få lov til å holde han, men så langt har ingenting funket. Får bare bite sammen tennene og spare til hus, da har mamma nemlig lovet at jeg kan få Leo♥

  • Publisert: 08.05.2017, 22:41
  • Kategori: PERSONLIG
  • 4 kommentarer
  • I MAI SKAL JEG..

  • Publisert: 04.05.2017, 12:24
  • Kategori: PERSONLIG
  • Jeg er kanskje litt sent ute med dette innlegget? Har tenkt på å skrive det hver enste dag, også har det bare ikke blitt noe av. Men da fikk jeg litt tid til å tenke og vurdere hvilke punkter jeg skal ha med! Her er det jeg vil gjøre i mai!

    ♦ Være mye ute! Hittil har været vært helt fantastisk. Jeg håper det virkelig fortsetter sånn resten av mai også. Så langt har jeg faktisk vært kjempefink til å være ute. Om jeg er hjemme, så sitter jeg på terrassen og leser eller blogger. Ellers har jeg både kjørt litt lenger unna, og gått mange fine turer i område her. Nå skal det jo sies at jeg passer Leo for mamma, så da blir det automatisk mange turer ute. Men jeg håper at jeg kan fortsette slik når han blir levert tilbake også. Ellers må jeg bare kidnappe han.



    Dra på tivoli! Allerede på fredag starter "Tønsberg Messen" like ved oss her. Det er en årlig greie med mange karuseller, boder, digg snacks og mat, konserter og mye mer. For å være ærlig har jeg egentlig blitt skeptisk til de skumle karusellene (gammel), men det er én som er gøy som jeg skal ta. Ellers tenker jeg å dra dit for å ta bilder og spise sukkerspinn og annen søppelmat.

    ♦ Feire 17. mai! Og som jeg gleder meg til det! Jeg elsker 17. mai, og i år er planen å både få vært med familien min, og vennene. Jeg satt meg med vilje opp som "utilgjengelig" på jobb på både 17. og 18. mai. Haha, shit is going down!



    Spise masse is! Selv om jeg prøve å være sunn, så tenker jeg is på sånne dager som dette er greit. Det skal bli masse is!

    ♦ Feire bursdagen til broren min! Min lille lillebror blir fjorten år.. Cry, cry.. Neida! Jeg er egentlig glad han begynner å bli en voksen person, og gleder meg til å feire bursdagen hans! Den er allerede nå til mandag. Burde kanskje kjøpe gave snart..



    ♦ Grille! Når det er så fint ute, har jeg lyst til å grille hver dag. Det er jo egentlig å bare kjøpe seg en engangsgrill og finne et fint sted. Kanskje jeg til og med skal gjøre det idag.

    ♦ Lese mye! Omg.. jeg har fortsatt ikke lest ferdig boken jeg startet på i mars. Har vært så distrahert og opptatt med pc'en og gaming at boken bare ble nedprioritert. Men nå har jeg fått lesemotivasjonen tilbake og gleder meg til å gå løs på de hundre bøkene som venter i bokhylla..



    Jobbe mye! Dette er definitivt det kjedeligste punktet på denne listen. Jeg vil ikke jobbe mye, men jeg vet jeg burde. Mai er en perfekt måned for å få sykt høy lønn hvis man jobber som tilkallingsvikar. Det er fordi istedet for den faste lønnen, får man feriepenger + alle ekstravaktene fra maimåned. Kan bli mye penger når man bare jobber fast hver tredje helg.  

    Hva slags planer har du for mai?

  • Publisert: 04.05.2017, 12:24
  • Kategori: PERSONLIG
  • 6 kommentarer
  • STEMPLET SOM INTROVERT

  • Publisert: 28.04.2017, 20:03
  • Kategori: PERSONLIG
  • Jeg tenkte aldri over at jeg er introvert før en fyr nevnte det for meg. For noen år siden, da jeg studerte, bodde jeg på en hybel med femten andre folk. En dag kom jeg ut av rommet mitt, for å bli møtt av en fyr som også bodde der. Han hadde nemlig tatt en Myers-Briggs personlighetstest på meg og ville gjerne fortelle meg hva han hadde kommet frem til. Greit nok. Jeg hørte på, og for å være ærlig husker jeg ikke hva jeg synes om det. Men jeg husker én ting, og det var at han hadde ment at jeg var introvert. Det var faktisk mitt først møte med dette ordet. Jeg aksepterte det og tenkte ikke noe særlig mer over det. Bare godtok at sånn er jeg, og ikke vurdert det siden.

    En introvert person er en som sjelden tar kontakt med andre, er sky i sosiale sammenhenger, har oppmerksomheten rettet mot sine indre opplevelser og gjerne foretrekker ensomme aktiviteter (tatt fra det norske leksikon). Er det virkelig meg? Ja, jeg liker å tilbringe kvelden hjemme, og ja, jeg trives i eget selskap. Men dette virker så fremmed. Jeg skjønner at jeg ble stemplet som introvert fordi jeg ofte var for meg selv. Men sett fra den andre siden var fest det eneste som foregikk i helgene på Ås. Jeg hadde festet litt i fra meg, og så ikke helt poenget med å drikke seg full hver helg. Det skjønner jeg fortsatt ikke. Er jeg sky i sosiale sammenhenger? Nei. Når jeg er med vennene mine er jeg bare meg selv. Jeg sier det jeg mener, og bryr meg ikke hva andre tenker om det. Når jeg er med familien min og folk jeg kjenner, er jeg meg selv. Når jeg er i større mengder med folk, sånn som på jobb, er jeg fortsatt meg selv. Jeg sier ikke så mye, men jeg er ikke sky. Jeg er ikke innadvendt og jeg er ikke sjenert. Jeg er bare ikke den som skriker høyest for oppmerksomhetens skyld. 

    Foretrekker jeg ensomme aktiviteter? Hvis valget er mellom å dra ut på byen og å være hjemme, så ja. Da foretrekker jeg ensomme aktiviteter. Men det betyr ikke at jeg er introvert av den grunn. Hvis valget stod mellom å være for meg selv, eller å være med venner hadde jeg så klart ikke valgt å være alene. Jeg tror det blir litt hvordan man ser på det. Personen som nesten aldri så meg på fest mente jeg var introvert. Jeg mener noe annet. Hvorfor må det være det ene eller det andre? Why not both? Jeg føler jeg kanskje er introvert til tider, men jeg føler jeg også er ekstrovert til andre tider igjen. Det er dumt at jeg skal bli stemplet som introvert bare fordi jeg ikke fester nok. 



    Som en liten avsluttning til dette innlegget, har jeg en fun fact: Jeg ble faktisk invitert til å være med på fest i dag, men takket pent nei. Har vært på jobb i hele uken, og fest er det siste som frister nå. Betyr ikke at jeg er sjenert og innesluttet. Bare sliten og slækk. Den festen skal jeg ta igjen til søndag.

  • Publisert: 28.04.2017, 20:03
  • Kategori: PERSONLIG
  • 8 kommentarer
  • TIDENES FLAUSE

  • Publisert: 27.04.2017, 10:01
  • Kategori: PERSONLIG
  • Hehe, kanskje ikke tidenes flause, men det var flaut nok til at jeg hadde lyst til å hoppe utfor balkongen! Dette skjedde altså i går da jeg var på jobb. Er det lite å gjøre, eller jeg har litt tid til overs pleier jeg å sitte og fikle med telefonen. Vel, i går må jeg ha glemt å skru av skjermen eller noe. Jeg kjørte bil, hadde radioen på full guffe, sang med.. you know, the usual stuff. Yeah, det er sånn jeg holder på når jeg er alene i bilen. Dessverre for min del, hadde ikke telefonen min skrudd seg av allikevel! I stedet valgte den å gå inn på kontaktlisten min og ringe en venninne. Takk og lov at det var henne i hvert fall og ikke en eller annen random jeg ikke har snakket med på årevis. Jeg fikk ikke vite om dette her før jeg hadde kommet hjem og så en melding fra henne: "Du synger helt okey, men du trenger ikke å legge igjen en voicemail av det." Oh god, trodde virkelig jeg skulle dø. Det toppet seg i tillegg da mamma kom på besøk senere, og lurte på hvorfor i alle dager jeg hadde ringt henne og bare sunget masse tull... 



    Heldigvis er jeg ganske flink til å komme meg over sånne ting. Sikkert fordi jeg på en eller annen måte driter meg ut hver dag. Da lærer man litt å ikke bry seg så mye.. Selv om det var sykt flaut!

    Har du opplevd noe lignende?

  • Publisert: 27.04.2017, 10:01
  • Kategori: PERSONLIG
  • 13 kommentarer
  • JEG HAR IKKE FACEBOOK

  • Publisert: 22.04.2017, 12:10
  • Kategori: PERSONLIG
  • I dagens samfunn er jeg en av de få heldige som kan si at jeg ikke har facebook. Jeg har så klart hatt det før, så vet hva jeg går glipp av. Og det er absolutt ingenting jeg savner med det. Den store besluttningen om å slette den, tok jeg...for nå kanskje to år siden. Jeg er faktisk ikke helt sikker selv. Å ende opp med den besluttningen var veldig enkelt for meg. Jeg hadde i en tidligere periode deaktivert hele greia for et halvt år, og visste hva det innebar å ikke ha face. Da jeg allikevel satt der fremme med "slettknappen" oppe foran meg, kjentes det så rart ut. Skulle jeg virkelig slette kontoen min for alltid? Aldri mer creepe på andres sider, andri mer bli oppdatert på livet til folk jeg gikk i klasse med for fem år siden, aldri mer teite oppdateringer, og aldri mer "del dette, ellers støtter du ikke ditten og datten"- poster. Jeg må innrømme at jeg fikk litt sommerfugler i magen, men det var godt. Jeg trykket på "slett", og har siden den gang aldri angret.

    Er det noen flere enn meg som har opplevd å dra på ferie et sted med for eksempel dårlig nett? Eller bare være borte i en periode uten å sjekke alt av sosiale medier? Det har jeg, og den følelsen av å ikke være oppdatert er egentlig så deilig. Den følelsen har jeg nå hver dag, og det er sykt digg! Facebook eksisterer ikke for meg lenger. Jeg føler jeg sparer så mye tid, og ikke minst, sparer meg selv for så mye bullshit. Jeg har funnet ut at jeg ikke er så interresert i å følge andres liv. Det holder med familien min og vennene mine! En av de største tingene som irriterer meg ved face er at folk deler alt der, og kanskje glemmer at det er mye koseligere å møte mennesker face to face for å fortelle de store nyhetene. "Jeg er gravid", "Vi er forlovet", "Vi har flyttet sammen", "Jeg skal reise vekk", "Det er slutt", bare helt vanlige ting, men allikevel store øyeblikk som dette. Jeg personlig synes det er så mye bedre å fortelle om slike ting in real life. Få en ekte reaksjon, og se utrykket på ansiktet til personen.

    Ved å ikke ha face har jeg jo nå skjønt at jeg går glipp av noen ting. Alle eventene så klart, men også det å bli kjent med folk. Jeg tror mange faktisk blir kjent med folk over facechatten (eller i hvert fall ved hjelp av den). Jeg synes det er så synd, og skulle virkelig ønske at det ble mer vanlig og enklere for folk å prate sammen og bli kjent med hverandre. Når det kommer til eventene så synes jeg ikke at jeg går glipp av så mye. Vennene mine klarer å invitere meg over telefonen, og ellers er jeg aldri ute på byen uansett. Jeg trenger ikke Facebook for disse tingene. Det var en gang jeg ble spurt om hva jeg gjør siden jeg ikke har face. Det får meg til å tenke på hvor mye tid folk faktisk bruker på dette. Det finnes da vel mye mer å gjøre enn å henge på face? Det gjør det for meg i hvert fall. Jeg har mange hobbyer og sliter ikke med kjedsomhet.

    Så in the end, kan folk bare fortsette og måpe og bli sjokkerte hver gang jeg forteller dem at jeg ikke har Facebook. De kan godt tenkte at jeg er en freak, en wierdo og en raring, men det er greit. Jeg vet godt selv at jeg ikke går glipp av noe.

  • Publisert: 22.04.2017, 12:10
  • Kategori: PERSONLIG
  • 14 kommentarer
  • DET VAR IKKE SÅ SKUMMELT LIKEVEL

  • Publisert: 18.04.2017, 19:32
  • Kategori: PERSONLIG
  • Jeg husker jeg for et år siden kviet meg for å begynne å blogge. Jeg hadde laget en blogg. Denne bloggen her. Men turte bare ikke å sette i gang med å skrive. Det måtte et helt år før jeg faktisk postet mitt første innlegg her. Og det var etter at jeg hadde pratet med en venninne og fortalt at jeg hadde hatt lyst til å starte så lenge, men ikke turte. Til min overraskelse fortalte hun meg at hun hadde hatt en blogg i en god stund, og at hun godt kunne begynne å skrive på den sånn at hun også "startet å blogge sammen med meg". Det var alt jeg trengte. Og noen få dager etter dette postet jeg mitt aller første innlegg her!

    Jeg husker de første dagene da jeg skulle blogge. Jeg kan huske jeg var så redd for å skrive, redd for at hele verden plutselig skulle se hva jeg dreiv med. At alle jeg møtte i løpet av hverdagen min skulle se bloggen min og le av den. For noen måneder siden var dette faktisk en veldig skummel tanke for meg, og jeg er sikker på at det er mange der ute som tenker likt som meg. Det er skummelt å plutselig begynne å skrive om sin hverdag, sine følelser og meninger, og vite at hvem som helst i Norge kan sitte på den andre siden av skjermen og følge med.

    Jeg husker at hver gang jeg skulle legge ut et bilde av meg selv her, måtte jeg sminke meg max først, også skulle kjæresten min ta fine bilder. Jeg er glad det ikke lenger er sånn. Jo mer jeg har blogget, jo mer har jeg turt å slå meg løs her. Jeg tar nå ofte bilder selv, og veldig ofte er jeg uten sminke. Bildene blir ikke perfekte, men det er jo ikke meningen heller. Livet mitt er ikke perfekt, og jeg selv er ikke perfekt, så da skal jeg ikke prøve å fremstille det som det her heller. Jeg tror det bare holder med å være seg selv, det funker i hvert fall for meg!

    Bloggen min som startet som en skummel greie, viste seg å være kjempe gøy. Det har blitt som en liten hobby, og jeg digger det! Det gjør ikke lenger noe om folk finner ut om dette, for jeg bryr meg ikke lenger hva andre synes. Jeg føler jeg kan åpne meg mer her, og skrive mer personlig enn jeg har gjort tidligere. Og det skal jeg prøve meg på fremover nå. I'm taking this to the next level!



    Tusen takk til alle som er innom her og tar seg tid til å lese det jeg skriver!♥

  • Publisert: 18.04.2017, 19:32
  • Kategori: PERSONLIG
  • 8 kommentarer
  • hits