vuvevu

TRE ÅR FOR NOTHING

  • Publisert: 28.06.2017, 17:37
  • Kategori: PERSONLIG
  • Som jeg har nevnt flere ganger på denne bloggen så har jeg studert kjemi i tre år. Jeg søkte meg inn på studiet rett etter videregående og følte meg kjempe smart for å ha gjort det. Andre folk valgte friår, men jeg tenkte ikke noe særlig over det. Jeg var bare glad for at jeg hadde funnet det som passet for meg, og interesserte meg. På videregående hadde jeg både hatt kjemi 1 og 2 og visste hva jeg gikk inn for. Jeg trivdes med faget, syntes det var spennende og kult. Læreren min var også kjempe flink og inspirerende. I og med at jeg synes faget var gøy, og det ikke krevde hardcore mattekunnskaper, bestemte jeg meg for å fordype meg mer innenfor det. Å tenke på at jeg en dag skal måtte finne meg en jobb med de kunnskapene jeg skulle lære stod ikke i mitt hode. Jeg var bare som sagt glad jeg hadde funnet noe å studere.



    Nå sitter jeg her og tenker tilbake til den gangen. Det er nå fem år siden jeg ble ferdig på videregående og to år siden jeg ble ferdig med en bachelorgrad i kjemi. Tenk det, jeg klarte virkelig å gjennomføre det! Men her sitter jeg hjemme i Tønsberg og jobber som assistent i hjemmesykepleien. Ikke at det er noe galt i det, det var bare ikke det jeg studerte i tre år for. Jeg vet ikke helt hva jeg forestilte meg, men det var i hvert fall ikke dette. Jeg trodde vel jeg skulle ha flaks som alltid, og at ting bare skulle ordne seg for meg. Vel, det gjorde ikke det. Etter endt studie håpet jeg på at jeg skulle få en eller annen form for jobb innen kjemi. Hva som helst. Jeg søkte på absolutt alt jeg kom over. Motivasjonen min var på topp, noe jeg også nevnte så mange ganger i jobbsøknadene mine. Men jeg ble ikke invitert til et eneste jobbintervju. Da jeg til og med ikke fikk noe jobbintervju på en laborantstilling som krevde kompetanse tilsvarende fra videregående, ga jeg helt opp. Det var vondt å innse det. Jeg kommer aldri i livet til å få noen jobb med denne bachelorgraden.



    Jeg føler meg dum som egentlig trodde noe annet. På nettet leste jeg at man fint kunne få jobb med en bachelor, selv om mange valgte å studere videre til en master. Så da tok jeg det for god fisk og levde lykkelig med det håpet om at jeg også en dag skulle få jobb. Jeg tror man enten må kjenne de rette folka eller ha en rimelig mengde med flaks for å faktisk få seg en jobb etter bare tre år med studier. Den flaksen hadde ikke jeg. Så da sitter jeg her. En kjemiingeniør som jobber som assistent i hjemmesykepleien. Har studielån tilsvarende tre år som må nedbetales og absolutt null anelse om hva jeg skal fremover. 

    Jeg føler meg litt lost egentlig. Jeg både angrer og angrer ikke på at jeg studerte i tre år. Angrer på det fordi jeg endte opp i en blindgate. Nærmest kasta bort tre år av livet mitt på et studie jeg ikke får bruk for videre. Istedet kunne jeg jobbet og tenkt litt nøyere etter hva jeg egentlig hadde lyst til å utdanne meg som. Ellers angrer jeg ikke på alt det jeg har lært. Kjemi er et fantastisk og spennende fag, og ved å lære seg det, lærer man også mye om naturen, kroppen, klimaet, maten og absolutt alt annet rundt deg. Og akkurat det er jeg glad for. Glad jeg i hvert fall sitter igjen med noe.



    Jeg håper folk tenker seg godt om før de velger å studere. I hvert fall når det kommer til slike fag som kjemi. Vær klar over at det ikke er en selvfølge å få jobb. Nå vet jeg ikke hvordan det er for folk som studerer videre til master- og doktorgrad, men når det kommer til bachelor så holder det absolutt ikke. Gjør deg klar til å jobbe hardt og nørde i fem-syv år i strekk, eller tenk deg om en gang til. Ikke gå i samme fella som meg. Go hard or go home.

  • Publisert: 28.06.2017, 17:37
  • Kategori: PERSONLIG
  • 8 kommentarer
  • 8 kommentarer

    livetmitt93

    28.06.2017 kl.17:55

    flink:)

    Sharone

    28.06.2017 kl.18:50

    livetmitt93: Takk! :)

    Atle

    28.06.2017 kl.19:00

    Bare ikke å gi opp vettu.

    Sharone

    29.06.2017 kl.11:43

    Atle: Hehe, det har jeg allerede gjort for lenge siden :p

    Janne

    29.06.2017 kl.07:07

    huff, ikke godt å føle det sånn. Men det kommer nok noe godt ut av alt ting. Alt man lærer og vokser på. Det er sikkert noe godt som kom ut dette. Du har ikke kastet bort tre år, men brukt de på å lære, og nå må du ta en uventet vei. Vet ikke om det hjalp. føler meg lost på den fronten selv. Men vi kommer oss nok ut av det:)

    Sharone

    29.06.2017 kl.11:45

    Janne: Er ikke noe å gjøre med det uansett, så får bare tenke positivt på det :) Det gjør vi nok, satser på at alt order seg til slutt!

    Aylar Von Kuklinski

    29.06.2017 kl.07:51

    Skjønner helt klart at dette føles noe kjipt akkurat nå, ja. Men selv etter å ha lest hele dette innlegget ditt nå så tenker jeg fortsatt at det KAN jo dukke opp noe i fremtiden hvor du får brukt all den kjemi-kunnskapen du har fått nå. Jeg forstår at du kanskje ser litt mørkt på det nå, at du er skuffet og sånn, men jeg tenker ihvertfall fortsatt at det mest fantastiske enda kan skje. Så, selv om jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, vil jeg anbefale å ikke gi opp dette håpet helt enda ihvertfall :-)

    Hehe, dette sier kanskje litt om meg, men den aller siste setningen din, den engelske klarte selvfølgelig å vekke koffert-tenkeren i meg xD

    Sharone

    29.06.2017 kl.11:47

    Aylar Von Kuklinski: Det kan jo dukke opp andre måter å bruke kjemien på, men tror aldri det kommer til å bli en kjemilabjobb sammenheng. Alt kan jo så klart skje, men det håpet har jeg gitt opp for lenge siden :p

    Ye, det kan jo tolkes på flere måter. Var i hvert fall ikke sånn jeg mente det xD

    Skriv en ny kommentar

    hits